I am Erik's ASCII-drawing

Før i tiden hadde jeg nettets største samling av ASCII-kunst. Takket være Typorganism kan alle være det.

Jepps, måtte poste det som bilde fordi det ironisk nok tar mindre plass enn linje etter linje med html

Dude, you're going to hell!

Ho-hum, jeg får ikke helt hodet mitt rundt denne saken. For ekstra bonus, sjekk ut totalironien i hvor de kom fra.

Et STORT irritasjonsmoment

Jeg har fått nok av nettdagbok.no. Er lei "linke-til-dårlig-blogging"-mentaliteten.

American Gods

Akkurat nå leser jeg American Gods av Neil Gaiman. En tykk bok. En murstein ville man kanskje kalle det dersom man ikke bryr seg om å bruke for mange klisjeer. Jeg har lest og lest og enda ikke kommet en femtedel av gårde. Det irriterer meg stadig hver gang bussen kommer frem til stoppet der jeg skal av og jeg må slutte å lese. Gaiman er en genial forfatter, noe enhver som har lest Sandman-seriene kan attestere på (Jeg har mine signerte kopier i skapet). Og nå har altså bloggen han skrev i påvente av bok-publiseringen også kommet ut. Som om jeg ikke hadde nok å lese.

Tilsynelatende idyll

I går dro jeg, Veronica og Håvard til nærmeste badeplass: Bogstadvannet. Håvard er selvfølgelig først ute til å skrive om det ettersom motivasjonen til å skrive hverdagsblogger har sunket betraktelig nå i sommerhalvåret. Men det er jo bare å applaudere Håvard for å kanskje ha tatt det fineste bildet av meg noensinne. Og om det har noe med at det er tatt 50 meter i fra - og i silhuett - å gjøre får bli opp til dere å bedømme. Og så er jo Veronica med på bildet også. Det hjelper.

Well duh...

Dommedag utsatt (igjen).

Husk hvor du hørte det først.

Et hyggelig brev fra Elfenbenskysten

En ny fin ting med Jaguar er det überintelligente mailfilteret i Mail. Uten å konfigurere noe som helst vet den av instinkt hvordan en typisk "spam" ser ut. Men skal man først få spam er det ikke noe hyggeligere enn disse fantastisk, eksotiske historiene som lover gull og grønne skoger om du bare gir dem noen personlige opplysninger. En meget fin artikkel om disse kan du lese på Salon.com. Mitt brev kan du lese om du klikker:

From: momadou ley
Date: man jul 29, 2002 12:20:19 Europe/Oslo
To: lmomadou1@caramail.com
Subject: URGENT

MOMADOU LEY
TEL:225-03-077-554
ABIDJAN, IVORY COAST
WEST-AFRICA

ATTN:MANAGING DIRECTOR,

DEAR SIR,

PERMIT ME TO INFORM YOU OF MY DESIRE OF GOING INTO
BUSINESS RELATIONSHIP WITH YOU. I GOT YOUR NAME AND
CONTACT FROM THE IVOIRIAN CHAMBER OF COMMERCE AND
INDUSTRY. I PRAYED OVER IT AND SELECTED YOUR NAME
AMONG OTHER NAMES DUE TO IT'S ESTEEMING NATURE AND
THE RECOMMENDATIONS GIVEN TO ME AS A REPUTABLE AND
TRUSWORTHY PERSON I CAN DO BUSINESS WITH AND BY THEIR
RECOMMENDATIONS I MUST NOT HESISTATE TO CONFIDE IN YOU
FOR THIS SIMPLE AND SINCERE BUSINESS.

I AM MR MOMADOU LEY, THE ONLY CHILD OF LATE MR
AND
MRS.MOMADOU MY FATHER WAS A VERY WEALTHY COCOA
MERCHANT BASED IN ABIDJAN, THE ECONOMIC CAPITAL OF
IVORY COAST BEFORE HE WAS POISONED TO DEATH BY HIS
BUSINESS ASSOCIATES ON ONE OF THEIR OUTING TO DISCUSS
ON A BUSINESS.

WHEN MY MOTHER DIED ON THE 21ST OCTOBER 1984, MY
FATHER TOOK ME SO SPECIAL BECAUSE I AM MOTHERLESS.

BEFORE THE DEATH OF MY FATHER ON 29TH JUNE 2000 IN A
PRIVATE HOSPITAL HERE IN ABIDJAN. HE SECRETLY CALLED
ME ON HIS BEDSIDE AND TOLD ME THAT HE HAS A SUM OF US$
16,500,000 (SIXTEEN MILLION FIVE HUNDRED THOUSAND,
UNITED STATES DOLLARS) LEFT IN A SUSPENCE ACCOUNT IN A
LOCAL BANK HERE IN ABIDJAN, THAT HE USED MY NAME AS
HIS ONLY SON FOR THE NEXT OF KIN IN DEPOSIT OF THE
FUND. HE ALSO EXPLAINED TO ME THAT IT WAS BECAUSE OF
THIS WEALTH THAT HE WAS POISONED BY HIS BUSINESS
ASSOCIATES. THAT I SHOULD SEEK FOR A FOREIGN PARTNER
IN A COUNTRY OF MY CHOICE WHERE I WILL TRANSFER THIS
MONEY AND USE IT FOR INVESTMENT PURPOSE, (SUCH AS REAL
ESTATE MANAGEMENT).

SIR, I AM HONOURABLY SEEKING YOUR ASSISTANCE IN THE
FOLLOWING WAYS.

1)TO PROVIDE A BANK ACCOUNT WHERE THIS MONEY WOULD BE
TRANSFERRED TO
2)TO SERVE AS THE GUARDIAN OF THIS FUND SINCE I AM A
BOY OF 24 YEARS
3)TO MAKE ARRANGEMENT FOR ME TO COME OVER TO YOUR
COUNTRY AFTER THE MONEY HAS BEEN TRANSFERRED.

MOREOVER, SIR, I AM WILLING TO OFFER YOU 15% OF THE
TOTAL SUM AS COMPENSATION FOR YOUR EFFORT/INPUT AFTER
THE SUCCESSFUL TRANSFER OF THIS FUND TO YOUR
NORMINATED ACCOUNT OVERSEAS.

FURTHERMORE, YOU CAN INDICATE YOUR OPTION TOWARDS
ASSISTING ME AS I BELIEVE THAT THIS TRANSACTION WOULD
BE CONCLUDED WITHIN SEVEN (7) DAYS YOU SIGNIFY
INTEREST TO ASSIST ME

ANTICAIPTING TO HEAR FROM YOU SOON.

THANKS AND GOD BLESS
MOMADOU LEY
_________________________________________________________
Envoyez des messages musicaux sur le portable de vos amis
http://mobile.lycos.fr/mobile/local/sms_musicaux/

Time-streeeeeeeetch

Alle som har drevet litt med digital musikk vet hvor fantastisk moro det er med time-stretching, en prosess hvor man forlenger eller forkorter lyd ved å kutte den i små deler og interpolere dem og dermed beholde samme pitch. Øh, vel...uansett så har jeg lekt meg med tanken på å strekke ut ting til det ekstreme. Og siden store hjerner tenker noenlunde likt så har noen galninger her i Oslo strukket Beethovens niende som vanligvis varer i rundt 70 minutter ut til 24 timer. Resultatet? Esoterisk.

Why 2004 may be like 1984

Denne brilliante artikkelen viser et skremmende bilde på hvordan en terroristhandling kan bli en unnskyldning til å skape et totalitærregime av verdens mektigste land.

Pornoblogg (ekte denne gang)

Shit, trykket på oppdater uten å ha oppdatert, så dere får kose dere med bloggen til en (overraskende intelligent) streber i pornobransjen i stedet.

Fire plaststoler og et plastbord. En flaske vin i ny og ne.

Endelig er hele Verdens Navle samlet igjen, og for å "feire" dette ble det litt sosialt i går.

Vi har fått fire fine, grønne plastoler og et fint, grønt plastbord av mamma og pappa og det er akkurat nok til at kollektivet kan innta bedre middager på terrassen. Og dette ble da gjort i går. Biffmiddag er ikke å forakte, og med en god rødvin til ble dette et virkelig velsmakende måltid. Ja, det var kaldt i 22-tiden, men med de fantastiske bålluktende ullgenserene våre, gjorde det ikke så mye. Etterpå lå natten klar for poker med baconcrisp, potetskruer og non-stop som innsats. Svein ble fort konkurs. Han spiste opp "pengene" sine. Poker er det teiteste kortspillet om man ikke er enige om reglene først, eller ikke har med noen som virkelig kan de. Joda... Det ble noen runder. Men med fire spørsmålstegn rundt bordet er det lett å trøstespise.

I dag er det Sommer Parade. Jeg får ganske noia av selvlysende klær og staver, men i et lite håp om å redde Oslo fra disse menneskene skal jeg da ut. Skal til vorspiel hos Sara, ei venninne av meg, og det kommer 15 gutter. Og to jenter. Sara og meg. Jeg er glad jeg har kjæreste. Ho! Det hadde blitt en hard kveld å måtte holde inn magen og puppene ut hele tiden.

Nå er jeg klar for sminke. Svein valgte ut antrekket mitt, kanskje han kan sminke meg og? Sveeeeiiiin!

I read it on the internet. It must be true!

Øl er sunt for deg! I hvertfall hvis du skal tro den utrolig pålitelige kilden Weekly World News, som ga verden den triste historien om Batboy. Til forskjell fra de fleste andre historier WWN gir oss eksisterer faktisk Dr. Norman Kaplan som sier: "a brewski a day can raise levels of "good" HDL cholesterol by 10 to 20 percent, decrease arterial stiffness, improve clotting factors and provide antioxidants that help protect blood vessels against disease-causing free radicals." I tillegg kan øl beskytte mot kreft, hjerteattakk, slag, høyt blodtrykk, diabetes og Alzheimers.

Høres bra ut for meg. Da kan jeg ta helg med god samvittighet!

Photoshopkunst

I dag ble dette iskalde bildet om til dette sommerlige:

I tillegg så følte jeg meg litt kunstnerisk og lekte meg fram til dette bildet:

Here we go again...

Yatta yatta!

Stille på jobben ja, takk for at du lurte...

Den store (japanske) istesten!

Sommer sommer sommer! Helgens godvær har endelig bragt fram tynne-klær-solkrem-iskald-øl-følelsen i Verdens Navle. Det er på tide med en Istest!

Men uansett hvilke smaker de har i japan, kan det neppe måle seg med den heslige lakris-vannisen som nylig ble kåret til Danmarks nasjonalis: Kung Fu. For mye hasj, porno og billig øl gjør slikt med deg tydeligvis.

Myter om jenter jeg ikke vil avlive

Johan (13): "Jenter promper aldri, men det er kanskje ikke så rart siden de slipper ut så mye luft når de prater i ett sett!"

Linus (13): "Og så er de så late. Ikke rart de blir dårlige i gym når de bare sitter stille hele tiden"

Linus (13) nok en gang: "Ber læreren oss om å skrive en hel side, gjør jentene det uten å kny, men guttene sier fra med en gang. Du kunne bedt dem kle av seg, og de hadde gjort det!"

Kilde tenåringsbladet Julia, reportasjen Gutteprat om jenter

eBeggar

Stakkars Karyn! Hun bor i verdens dyreste by, og har vært litt uforsiktig med kredittkortet sitt. Designerklær og Kaffelatter har gitt henne $20,000 i gjeld senere angrer hun seg dypt. Internet to the rescue! Hvis bare 20,000 mennesker gir henne en dollar hver, så er regningen betalt. Det verste med hele saken? Det virker. Bitchin'!

Den o' store mobilbølgen

Det går sport i å kikke på mobil for tiden og jeg er intet unntak. Min 3210 har sett sine bedre dager og jeg er klar for noe nytt og revolusjonerende! Jeg vil ha masse unyttige tjenester på min nye mobil, og den skal se skikkelig kul ut. Også skal den være lett. Her om dagen fikk jeg mobilen min midt på neseryggen, og det gjorde vondt. Avstanden mellom mobilen og min nese på daværende tidspunkt er estimert til ca 0,5 cm. Det avgjorde saken, jeg vil ha ny! Og da var det ikke så rart jeg fikk blod på tann (heldigvis ikke etter "mobilulykken") da jeg fikk se Håvards nye Nokia 6510. Den hadde all slags teite duppeditter jeg kunne tenke meg.
Helt til jeg fant denne. Denne har virkelig alt jeg kan tenke meg i duppeditter. Men så lenge prisen er såpass høy må jeg enten:

1) Kjøpe Nokia 7650 når jeg får studielån og da blakke meg helt til november 2003
2) Kjøpe Nokia 6510 når jeg får studielån og da blakke meg helt til november 2002
3) Droppe hele mobilkjøpet og vente på julegaver

Argh! Jeg vil ha mobil nå!

Dumme menneske!

Er du dum nok til å kaste deg utfor et fjell, bare beskyttet av et tøystykke, bør du for faen meg klare å huske å dra i snoren!

Darwin-nominasjon?

Kjære Coca Cola...

Hei Coca Cola!

Jeg bare lurte på en liten ting, i den siste kampanjen deres står det på
instruksjonene:

1. Drikk opp
2. Se igjennom flasken
3. Samle din unike kode
(Eller noe i den duren)

Samtidig står det også: Konkurransen er ikke kjøpsbetinget.

Betyr dette at jeg kan gå inn i butikken, åpne cola, drikke og samle koder
uten å måtte betale for dem? Kunne jeg gjøre dette når jeg skulle samle
smileys også?

* Vennlig hilsen Erik :-) *

Erik K. Veland
Web Art Director
Traffic

_____________________

Erik,
Hvis du går inn på kampanjesiden under www.coca-cola.no vil du gratis kunne
finne de unike kodene du trenger for å delta i SMS konkurransen. Det samme
var prinsippet for å få tilsendt quiz-kortene under Smileys-kampanjen. Med
andre ord er du ikke nødt til å kjøpe Coca-Cola for å kunne delta i
konkurransen, det er nemlig ikke lov her til lands med kjøpsbetingede
kampanjer.

Lykke til.

Best regards/ Med hilsen
Stein Rømmerud
Public Affairs & Communication Manager / Informasjonssjef
Coca-Cola Norge AS
M: +47-90119985
W: +47-67924413
F: +47-67924327
P: +47-63964349

_____________________

Æsj... så kjedelig. Men altså, hvis du klarer å laste inn de forferdelige flash-tingene, så skal du klare å finne unike koder der også et sted. Jeg giddet ikke å prøve.

Og ja, "giddet ikke" er fullstendig riktig grammatikk der jeg kommer fra.

Psykedelisk

Har kjedet meg litt på jobb i det siste så i dag har jeg gjort dette bildet om til dette bildet:

Og i forgårs gjorde jeg dette bildet om til dette bildet:

Dommedag er nær (igjen)!

I følge en håpløst sensjonalisert rapport fra BBC er en relativt stor asteroide på vei mot jorden. Nåværende data indikerer en treffdato første februar 2019. Men frykt ikke, før NASA trener en gjeng med oljeborere, er det verdt å notere seg at kalkulasjonene er så usikre at du fremdeles har større sjans for å dø av løpske elefanter. I mellomtiden kan du jo leke deg med denne 3d simulasjonen. Sett datoen til rundt 1. februar 2019, sett senteret til jorden og scroll og zoom deg rundt. Ser farlig nær ut, men ser ut til å gå klar allikevel.

Skulle du fortsatt sove utrygt kan Verdens Navle berolige med at denne asteroiden er gitt en Palermo-verdi på -0.14. Dvs. en heller liten risiko for treff.

Kjeder meg

Sitter på jobben!Kunne godt for lengst.I går spiste jeg mat.Det var godt.Nå skal jeg hjem.Nettdagbok er blitt så jævla kjipt i det siste.Bla bla bla,blah blah blah.Blæh!

Husk å sjekke SprayDate-profilen min!Kosemose Veronicaen min!

Et halvt år har gått....

I går var det den 19.juli. For seks måneder siden var det 19.januar. Da var jeg på nyttårsball med korpset, og jeg hadde bedt med meg Erik som kavaler. Jeg visste det kom til å bli et fantastisk ball, men det ble jammen meg bedre enn forventet.

I ren forsnakkelse kom jeg i skade for å kalle Erik min kjæreste, men heldigvis fikk jeg et bekreftende blikk og da var det gjort! De første ukene gikk vi sånn "har vi ikke vært sammen lengre?". Ikke fordi det føltes som en evighet og pes å være sammen, neida, heller det at vi kjente hverandre som om vi hadde vært sammen så absolutt mye lenger enn bare et par-tre uker. Men i går da vi skjønte hvilken dag det var, synes vi tiden har gått så altfor fort. Det er ikke lenge siden det var snø og jeg gikk med skjerf (for jeg går fortsatt med den samme jakka, bare at den passer bedre til denne årstiden). Ikke lenge siden jeg flyttet fra Thereses gate og pakket sommerklærne nederst i esken i den tro om at jeg ikke skulle få bruk for de på en stund. Men det har skjedd mere i mitt liv på seks måneder enn det noensinne har gjort.
Da jeg tok det store skrittet å flytte inn hos Erik (og også Svein og Håvard), tenkte jeg på alt som kunne skje. Om det ble slutt etter en kort tid hadde jeg ingen leilighet i Oslo mere, men jeg skulle jo da realisere planen om å flytte til Trondheim for å studere. Men om det viste seg at det var oss, skulle jeg da bli i Oslo hvor de ikke hadde annet å tilby meg enn en kjæreste? Ingen studier fristet, og jobbe orket jeg ikke mere. Jeg hadde jo hørt historier om jenter som ofrer studier/karriere for kjæresten for der igjen innse at det var et dumt valg ved utgangen av et forhold. Nei uansett, what the heck! Jeg hoppet i det, og flyttet inn i kollektivet Verdens Navle. Og det angrer jeg ikke på. Mange har lurt på hvordan det er å bo med tre gutter, og sant å si så syns jeg det er helt topp. Jeg trives i Svein og Håvards selskap, og de har da virkelig tatt meg godt i mot.

Men hovedgrunnen til at jeg bor her er jo selvfølgelig Erik. Og det går bare bedre og bedre med oss (om mulig). Vi er hverandres bestevenner, men samtidig også superkjærester. Jeg har det så fantastisk med han. Vi er virkelig koblet sammen i hjernen, og han kjenner meg faktisk bedre enn jeg kjenner meg selv. Og som jeg har sagt til han, noen ganger glemmer jeg at han er gutt (oj, dette ødelegger vel mannen i deg, Erik). Med andre gutter har jeg hele tiden spilt en rolle som den søte og sjarmerende Veronica. Det har ikke vært noe rom for å bare være seg selv og glemme at man skal "fange storfisken". I slike øyeblikk, da jeg oppdager at jeg har pratet piss lenge nok, vært uhyre barnslig og fjollete, men allikevel får forelskede blikk fra Erik, skjønner jeg at jeg elsker denne gutten over alt på jord. Han aksepterer og faktisk liker meg som jeg er uten noen som helst påtatt rolle. Så jeg angrer ikke på at jeg handlet slik jeg gjorde i januar. Og jeg gleder meg til vårt jubileum neste januar. Og neste, og neste, og neste, og....

Og nå skal jeg jo starte på Film- og TV akademiet på NISS til høsten. Det blir gøy :-D

Bloggere og porno

Et internettmeme er en side, eller eventuelt et produkt som blir tungt diskutert og linket fra alle de tusen på tusen weblogger som finnes der ute. På Daypop Top 40 finner du ut hvilke sider og tema som er mest linket til akkurat nå. Og også hvilke blogger som linker til dem. For eksempel er Apple et ultrahett tema akkurat nå som tar opp 11 av de 40 plassene på listen. Mot toppen finner du også True Porn Clerk Stories, en weblog som er lang som en bok og vanvittig fenglsende. Det tok meg flere timer enn jeg burde brukt her på jobben og lese den, men vel verdt det.

Dancer in the Dark

I går hadde jeg nok en fantastisk opplevelse med min kjæreste. En av de beste filmene jeg noensinne har sett er Dancer in the Dark av Lars von Trier. Og etter å ha sett denne filmen med Erik i går, kan jeg nå si at det ER den beste filmen jeg har sett.

Den er så gripende at man rent mister pusten. Igjen og igjen. Om du ikke liker Bjørk, kommer du sannsynligvis aldri til å vurdere Dancer in the Dark. Men der gjør du en stor feil. Ja, det er Bjørk som danser og synger, men det er historien om Selma vi følger. Jeg tviler ikke et sekund på det jeg ser, Bjørk er en fantastisk skuespiller. Dette var bare andre gang jeg så filmen, og jeg ble litt skuffet da jeg fant ut at jeg ikke gråt på de stedene jeg gråt første gang. Skulle ikke denne filmen fange meg en gang til? Men joda... Slusene åpnet seg jo dypere man kom inn i handlingen, og jeg hulket så fælt at hodet til Erik i mitt fang virkelig fikk ristet på seg. Noe av det beste med filmen denne gangen, var at Erik var der med meg. Dette er en filmopplevelse jeg virkelig ville dele med han, og det var så herlig det øyeblikket jeg oppdaget at vi begge var fanget av filmen. Ingen kommentarer eller andre forstyrrende elementer, bare meg, Erik og tidenes beste film.

En liten filmanmeldelse med en stor takk til verdens beste kjæreste. For at du vil ta en del i mine fine opplevelser.

Materialistisk lykke III

Hvis noen skulle lure på hvordan iPoden ser ut med laserinngraverte navn, så er det bare å klikke på bildet til venstre.

Det er både fordeler og ulemper med å få den gravert på denne måten.

Fordeler

• Romantisk å inngravere begge navnene. Nesten som en tatovering.
• Lett å identifisere om den skulle blitt stjålet. Vanskelig å omsette
• En forhøyet kulhetsfaktor ved å ha en "unik" iPod

Ulemper

• 500 kroner ekstra
• Umulig å få solgt den igjen :P
• Litt småkjipt om vi hypotetisk sett skulle slå opp

Men har du betalt nærmere 5000 for en sånn sak (eller 3000 for den billigste), så er ikke 500 kroner noe å kimse av. Og hvorfor i alle dager skulle jeg selge den? Og dessuten så blir tanken på å ikke skulle tilbringe resten av livet med Veronica fjernere og fjernere.

Douglas Adams Anthology

I begynnelsen av mitt Materielle lykke-prosjekt (alt som skal gjøres blir til prosjekter i Verdens Navle) kjøpte jeg meg en bok. The Salmon Of Doubt av Douglas Adams. Som de fleste har fått med seg så ble Adams brutalt revet vekk fra denne verden av et hjerteattakk i noe så herlig ironisk som en treningsøkt. Og så ble macen hans gravplyndret for materiale og den uferdige boken "The Salmon Of Doubt" - en roman i Dirk Gently-serien som han vurderte å fusjonere til en sjette bok i Hitchiker's Guide-serien. Dette er resultatet. På godt og melankolsk. Og litt irriterende.

For kun rundt 80 sider av 280 er den meget uferdige romanen. Som stopper brått av naturlige årsaker - midt i. Jeg - og alle andre som leser den - kommer nok alltid til å lure på hvorfor Gusty Winds bare var en halv katt, hva som skjedde med nesehornet Desmond og hvem oppdragsgiveren til Dirk egentlig er og hva han egentlig ville. Noe Douglas selv sikkert ler seg skakk av der han sitter / ligger og tar seg noen år død for å spare skatt.

Resten av boken er taler, brev, småhistorier, anekdoter, artikler og intervju. Hvorav rundt halvparten er utgitt tidligere. "Young Zaphod plays it safe" fra The Ultimate Hitchhiker's Guide to the Galaxy er også repetert her for eksempel. Uten at det plager nevneverdig.

Boken er full av gullkorn. Spesielt for oss Mac-brukere er det en haug med artikler fra lenge nedlagte MacUser og referanser som viser hvor glad i teknologi og spesielt Apple Douglas var. Favoritter er den sanne historien Cookies og det ateist-filosofiske debattinnlegget Is there an artificial God?

Alle disse tekstene og essayene danner et bilde av Douglas Adams som en intelligent morsom vennlig kjempe. Det er både trist og moro å lese denne boken. Men er du ikke fan (enda) så er det nok best at du leser Hitchhiker's Guide først.

Materialistisk lykke II

LOTR DVD: Verdt å nevne

Hvis du venter på DVD-slippen til LOTR (og kanskje allerede har sett den hundredeogørten ganger på SVCD (ja, det gjelder deg Mia)), er det kanskje verdt å vente til Oktober for den endelige 4-disc (!!) versjonen med 30 minutter ekstra film og andre godsaker. Hva kan du vente deg av den ekstra halvtimen med scener? Sjekk denne listen.

Materialistisk lykke

Ikke før vi er kommet hjem fra vår to ukers Quart-Bergen-København-ferie, så har vi bestilt neste ferie: En uke i august til Santorini. Feriekontoen står på 13.000 (dvs min feriekonto). Den sto opprinnelig på 15.500, men vi måtte faktisk spise litt av det under forrige ferie *sjokk*

Så skal vi altså til denne greske øyen der nede hvor solen alltid skinner. På det der sydenkontinentet. Og jeg lurer litt på hvor mye vi kommer til å bruke i lommepenger. Turen kommer på totalt i overkant av 7600 for begge to. Og da gjenstår i underkant av 5400. Noe som burde være mer enn nok, spesielt om Veronica har tenkt å betale noe av denne ferien selv (hint, hint).

Noe som bringer meg til tittelen på denne harangen. Og da særlig definisjon 2 i ordboken av materialisme: livsholdning som legger stor vekt på materielle (særlig økonomiske) goder; matstrev.

Nå er det sånn at ferie sammen med kjæresten min regnes mest som et spirituelt gode heller enn et materialistisk en. Og akkurat nå, nå rett etter en ny lønning, stiger suget i meg etter noe materialistisk.

Så jeg gikk ut og kjøpte meg en bok. A salmon of doubt av Douglas Adams om du lurte. Jeg er snart ferdig med den, så kanskje skriver jeg noen ord om den senere. Et lite kjøp på 198 kroner, men den var i hvert fall min. Og som en liten bonus dekker den visse ikke-materialistiske behov også.

Nå tenker du kanskje at min materialistiske legning for tiden er irrasjonell og kanskje ikke rent så lite egoistisk. Til mitt forsvar skal det da sies at jeg kan knapt huske noe jeg kjøpte til meg selv. Av liten nytteverdi altså. Klær og sko kjøpt på handleturer med Veronica teller liksom ikke. Spesielt siden også det tilhører sjeldenhetene.

Da jeg flyttet til Oslo for snart to år siden og fikk meg en innkomst av betydning, bestemte jeg meg for at jeg skulle kjøpe noe til meg selv hver måned. Være det en gadget til macen eller en ferietur til Bergen. Mest av alt ønsket jeg meg en forsterker.

Jeg har et par usansynlige PA-høyttalere jeg halvveis arvet av pappa. På HiFi-klubben fikk jeg høre at forsterkeren som kreves for å drive dem kostet godt over 5000. Og på toppen av det hele var modellen på vei ut og neste over der lå i 8000-klassen. Det ble aldri noen forsterker på meg. Til glede for naboer kanskje. Nå fungerer de som en veldig dyr hylle for alt slags rot.

Det gikk fint i begynnelsen å kjøpe meg noe. Men så begynte jeg å rote meg bort i kjærester og vips forsvant slike egoistiske nykker. Nå var det nestekjærlighet og uselvisk deling av godene som gjaldt. Alle som har hørt ordene "felles økonomi" vet godt hva dette egentlig betyr: En tjener penger, den andre forbruker. En overdrivelse kanskje - men det blir ikke så mye overs til egoistiske impulskjøp.

En lang periode med selvutslettelse økonomisk har fått meg til det punktet til der jeg har bestemt meg for å kjøpe noe. Noe dyrt. Dyrt er selvfølgelig relativt til økonomien din. Og siden jeg vil prøve å fortsette å være tilnærmet gjeldsfri en stund til ligger dyrt på under 20.000.

Så hva skal jeg kjøpe meg? Jeg trenger en ny mobiltelefon. Min snart 2 år (den også!) 8210 er egentlig helt perfekt. Bortsett fra at Nokia ikke klarte å lage et display som er verdt fem øre. Den har allerede vært inne og byttet displayet under garanti en gang. Og nå er det på'an igjen. Bortsett fra at garantien er selvfølgelig utløpt.

Jeg har ikke lyst på ny mobiltelefon. 8210'en er et foreløpelig høydepunkt i mobiltelefonverdenen. Telefoner etter den har bare vært _så_ mye bedre. De er som regel både styggere og større. Akkurat som Håvard har en ting for e-90-minidisken til Sony har jeg en ting for 8210'en. Den gjør akkurat det jeg trenger og er så liten at jeg kan glemme at jeg har den i lommen. En perfekt telefon bortsett fra displayet.

Men nå roter jeg meg bort igjen. Jeg vil ikke ha ny mobiltelefon akkurat nå. Det har mistet sin wow-facinasjon og gått over til å bli nytteobjekt. Som sko og klær.

Så hva vil jeg ha? Teknologi. Sexy teknologi. Kanskje også halvveis nyttig teknologi. Det er Macworld i dag. Det passer meg bra.

Jeg har lenge hatt lyst på en iPod, som uten tvil er den mest sexye MP3-spilleren du kan få for penger. Men MP3-samlingen har alltid lagt litt over selv den største modellen på 10 GB. Druerankene hvisker om en 20 GB modell som vil bli lansert i dag. Det vil si ca 4000 sanger enkodet i 160kb bitrate. Det kan tolereres. Hvis du legger til at med Quicktime 6 og MPEG4 som ble sluppet i går, vil den også sansynligvis kunne spille AAC-sanger (halve størrelsen, bedre kvalitet) kommer tallet nok opp i 8000 sanger. I lommen. Uten at det buler noen sted. Vi kan ha en vinner her.

Min gamle gode G4 (som jeg kommer til å betale på i et år til), begynner å bli lang i tennene også. Og TiBooken tjener nå som permanent fjernkontrollstyrt multimediehub i stuen etter at jeg fant ut at det ville koste 12500 å reparere skjermen. Ouch. Så en ny maskin ville også vært fint å ha. Druerankene vil ha meg til å sette pengene mine på en iMac med 17" skjerm. Åh fristelse!

Alt dette er selvfølgelig ren spekulasjon, åpningstalen hvor alle disse herlighetene skal åpenbares begynner ikke før halv tre. Da skal jeg benke meg foran jobbmaskinen med en MPEG4-stream av det hele, og holde lommeboken på stand-by. Jeg gleder meg.

HulaBaluba

Ferien har såvidt rukket å legge seg før man er på'n igjen. Denne gang er det Syndens Land som lokker med sol og skikkelig varme. Men dette må riktignok vente til jeg har blitt student ved NISS (ja, jeg kom inn). Jeg leter og leter hardt på dette internettet, da. Men jeg blir liksom for redd til å henge meg opp i noen tilbud. Vi er åpen for alt, men allikevel lever jeg i den troen at jeg skal klare å finne et bedre og billigere tilbud hele tiden. Heldigvis har man i år et stort feriebudsjett. Takk og pris for at jeg fikk meg kjæreste med bra inntekt! ;-D

En annen blog

Stian Andreassen har peiling på så mangt.
Film, musikk, tegneserier og ikke minst datamaskiner.

Og så skriver han jævla godt.

Art mimics life mimics art

Too God Damn True!

Psykoanalyse

Numerologi, astrologi og annet fandenskap har høy treffprosent på grunn av sine enkle generaliseringer, så også med Kabalarisk Navnetyding. Les videre for en analyse av mitt navn. Med overstrykninger av det som ikke passer og fremheving av det som passer ekstra godt.

Erik

The name of Erik creates an overly-sensitive nature which causes you to sense and feel far more than you can understand or put into words. You have a deep, artistic, and creative side which shows through a love for music and literature. Writing is a more natural mode of expression for your deeper thoughts and feelings than the spoken word. You have an ability to concentrate and work intently on anything which holds your interest. However, you prefer to avoid routine, monotony, and mental tasks. You enjoy the out-of-doors and find your greatest peace and relaxation from the beauty and harmony of nature. You prefer to limit your friendships and associations to those who share your interests and appreciate your quiet, refined ways. Others often find it difficult to understand you. Your feelings tend to build up within you and, if you cannot release them through a creative, constructive channel, you could suffer with frustration, moods, and much inner turmoil. This name causes tension in the region of the solar plexus, as well as the heart and lungs. Health problems would centre in those areas of the body.

Hmmm... fasinerende er det ikke? Spesielt frustrerte tenåringer vil gråte av gjenkjennelse i setningene "Others often find it difficult to understand you" og "Your feelings tend to build up within you (etc)". Men at bare ved en matematisk analyse av bokstavene i navnet kunne finne ut at helseproblemene mine sentreres i bryst-regionen min gjør meg stum av forbausning (forbauselse?).

Flaks er det derimot at jeg ikke staver navnet mitt med c.

Navlestrengen strammet

Så var vi endelig tilbake igjen da. Slitne, men ekstremt fornøyde etter to uker med Quart-festival, foreldrebesøk på Askøy og en herlig tur til syndens by København. Dere får vel heller et fyldigere referat senere, nå er det på tide med mat og kvalitetstid sammen her i Verdens Navle.

Taxi Tales I

Velkommen til første episode av Taxi Tales, en blog-serie i ørten deler, tilnærmet fra virkeligheten, om Svein og hans mange smånevrotiske (og drepende kjedelige) møter med diverse taxisjåfører. Woohoo!

De siste dagene har jeg vært altfor slapp (værsyk? Jeg???) til å sykle, så da har det blitt et par turer med taxi isteden.

På tur hjem fra jobb onsdag havnet jeg i bil med en fyr av noe jeg vil anta var pakistansk opprinnelse. En energisk type med mye humør, forstod jeg. Etterhvert kom samtale-emnet inn på trailere og fremfor alt sjåførene deres. Dem hadde han ikke noe til overs for.

Vettlause alkoholiserte galninger var de visst. Han fortalte blandt annet om en gang en trailer skulle under en for lav bro ellerno', og endte opp med å sperre hele veien. Førerhuset pekte en vei, og vogna en annen og for å gjøre det hele enda mer kaotisk var det visst en annen trailer involvert også, som på en måte ble inneklemt mellom førerhuset og vogna til den første da denne prøvde å rygge. Vel, ikke spør meg, jeg klarer ikke å se det for meg engang. Ihvertfall kom sjåføren av den første ut, og da hadde taxisjåføren lagt merke til at vedkommende var mongoloid og hverken hadde hals eller rompe. Og det var visst poenget med den historien.

Han fortalte selvsagt også om traileren som mista en 10 tonn tung betongblokk oppå en passasjerbil pga. for dårlig sikring, og ble veldig entusiastisk da jeg sa at jeg hadde lest om det ja. Da måtte jeg jo forstå hvor forferdelige disse menneskene var.

Langt om lenge konkluderte han med at det var best å holde seg langt unna slike, og han begynte å prate om noe annet.

I det hele tatt kunne det jo egentlig vært en underholdende tur, jeg liker pratsomme sjåfører med litt "personlighet", men han var dessverre av den typen som liker å understreke ting med fakter. At en sjåfør slår ut med én arm kan jeg takle, men når han plutselig ikke lenger har NOEN hender på rattet OG snur seg for å se megetsigende på meg mens bilen er i full fart, ja da blir jeg ganske bekymret. Og det gjorde han stort sett hele veien. Jeg tror jeg var ganske grønn, evt. likbleik (eller kanskje begge deler, hvis det går an) når jeg endelig kom hjem.

***

Torsdag tok jeg også taxi hjem, denne gangen havnet jeg i baksetet til en fyr av afrikansk opprinnelse. Skjegget avslørte at han var muslim.

Turen hadde ikke vart lenge da sjåføren satte i en kassett og det begynte å strømme arabisk tordentale fra høytalerne. Blandt ordene jeg kjente igjen var "Allah", "Akhbar", "Married woman"(!) og "Omskjæring"(!!). Etter en liten stund slo det meg at dette sikkert var en instruksjons-kassett med opprinnelse Al Qaida og sjåføren tilnærmet brennsikkert del av en såkalt "sovende terror-celle".

Etter å ha holdt pusten i skrekk nesten hele veien hjem, tok jeg mot til meg og spurte hva han hørte på. Jeg så for meg at han ville vri hodet sitt mot meg i raseri, og stirre på meg med ville, gale øyne mens hans vrælte "Det har du ingenting med, hvite kapitalist-hund! Måtte Allah rive deg i tre deler (Ære være Allah! Allah er stor!)" og fråden stod. Jeg satset på at jeg evt. kunne hoppe ut i fart og rusle det siste stykket.

Istedet sa han at det var en lyd-innspilling av historier fra Muhammeds liv.

"Åh", sa jeg da, men trodde ham ikke helt. Jeg ville heller tro at han var en gal terrorist med dårlig tid enn en sjåfør med en så utrolig kjedelig passasjer at selv det å høre på religiøse historier fra 700-tallet virket forlokkende. Jepp, det ville jeg faktisk.

Uansett syntes jeg det var UTROLIG mistenkelig at historier om Muhammed inneholdt ord som omskjæring og married woman. Strengt tatt ville det vel vært enda merkeligere om en Al Qaida-kassett hadde inneholdt de ordene, men. Forøvrig kan jeg ha hørt feil. Jaja. Pyttsan.

***

Følg med neste uke, når Svein kanskje treffer ENDA flere taxisjåfører. Woohoo!

(Jepp. U guessed it. I'm really really REALLY bored. Kommer dere hjem snaaaart foooolkeeeens!?!?! *sukk*)

Wonderful Copenhagen Tourist Information

Det er dejlig å være norsk i Danmark. Spesielt med verdens beste kjæreste (jeg er helt objektiv nå) og herlig vær. Køben lokket oss fra regnfulle Bergen og lovet oss sol og sommer og 30 grader. Sol er det, sommer er det, og når skyene slipper sola frem er det sikkert 30 grader også. Og det er oversvømmelse på Askøy. Hehe... Vi nyter turisttilværelsen så mye at vi nesten hengir oss helt til sightseeing-bussene. Men klarer allikevel å styre unna "the gift shops". Eller "gave shops" som de velger å bruke her.

Nuff said! Vi trenger mere sol og sommer, og må forlate denne morsomme internett-kaféen.

Siste Quarter

Du trodde vel ikke du slapp unna et dårlig quart-ordspill fra oss også? Jeg har ikke så mye å si her siden jeg ikke gidder å ta Den Store Oppsummeringen her helt enda. Men siden Telenor stenger ned traileren sin snart så passer det seg med et lite farvel. Vi har storkost her, og det frister fremdeles til gjentagelse - selv for et kjærestepar. Campen har vært helt grei, konsertene nydelige og på tross av daglig alkoholkonsum på godt over normalen så har vi ikke hatt noen utageringende festing. Det håper vi å rette på etter kveldens Turboneger-konsert. Whooohooohoa! I got an erection!

Ps. Disse laptopene suger max. Skjerpings til neste gang Oyo!

Quart tar av

For første gang under quarten er jeg fyllesyk. For første gang vandret vi hjem timesvis etter soloppgang strålende fornøyde. For første gang skinner den fra en nesten skyfri himmel i alle retninger. Det er sommer, det er sol og det er festival.

Og jeg er et helvete på to ben. Hes hals. Gangsperr. Svett. Solbriller inne. Hår og klesstil tør jeg ikke en gang å tenke på her jeg står i traileren til vår nærmeste nabo Oyo.

Som også i år skal ha all respekt for at de gir vekk så mye gratis. Som internett, mobillading, solkrem og is. Riktignok er de mer gnitne med bånd (registrere deg som Telenor Mobilhandelkunde) og mangler den geniale quart-packen fra i fjor. Men intens rompeslikking førte til bånd til hele gjengen (inkludert min kjære søster som trengte det mest).

*host host* Jeg synes ikke synd på meg selv, men har en intens kløe i halsen akkurat nå. Men så kommer en elskede snikende opp bakfra og alt er bare fint igjen. Hmmm...digresjon.

Vi har jo også vært på bra konserter i går, til tross for det antatt svakeste programmet så langt for vår del. Gatas parlament hadde skrudd opp volumet i bendiksbukta og Satyricon tilsvarende på Idrettsplassen. Om ikke særlig melodiøst for sistnevnte var det en facinerende oppvisning i ren og skjær lyd.

Høydepunktet var ikke overraskende Rammstein som kanskje tangerte tittelen Travis fikk med sin så til de grader vellykkede regndans: Årets sceneshow. Hvis ikke en eller annen avis bruker overskriften "Rammstein i fyr og flamme" i dag skal jeg spise hatten min.

OK. Jeg løy. Høydepunktet på festivalen var det jeg beskrev over. Selve dagens høydepunkt ble Club Quart på Caledonien. Håkon Moslet suck my dick. Caledonien var helt genial. Både klientell og betjening, musikk og omgivelser var i kontinental klasse. Og spesielt Safariari.

At akkurat DU ikke fikk med deg Safariari i går kan du bare grine over. Konserten begynte midimalt med småsær elektronisk husmusikk. Men etterhvert dukket det opp både gitarer og trommiser. Og jaggu dro de ikke i gang de feteste rockelåter, kuleste loungelåter, diggeste surfesoloer og gjerne alt på en gang. Schizofrent kanskje. Rått uten tvil. Og når jeg og Veronica jallenynnet daaa-dadadaa dadadadadada med på Kiwi Airlines helt alene så følte vi oss småunderground der vi sto og hoppet.

Mange drinker og en hel del dansing senere trasket vi som nevnt hjem i solnedgangen (OK, en liten taxitur innimellom da) med store smil rundt munnen. Den svakeste dagen ble til slutt den beste. Ihvertfall så langt. Verdt pengene? Uten tvil!

De gamle er eldst

Denne floskelen er svaret fra mamma på SMSen min: "BOWIE!" i går. Hvorpå svaret fra Veronica kom kontant: "De gamle er fullest."

For mens gjennomsnittsalderen på Quart steg med minst 15 år i går, steg promillen proporsjonalt. Hvis du bare drikker to ganger i året, så vet du hvordan det går.

Bowie ja. En rockens legende uten tvil. Men vårt manglende forhold til denne superstjernen gjorde nok sitt til at når feberen avtok og plagingen av fulle gæmlinger ble for stor, forlot vi åstedet til fordel for musikkvideoanimasjoner i Salamanderparken.

Bowie - ei heller Gwen - ble høydepunktet for min del i går. For takket være en bommert på programmet vårt gikk vi glipp av White Stripes. På vei bort dit (halvveis i konserten) tittet vi nemlig inn i hallen. Der spilte Ska-bandet Less Than Jake og minte meg på hvorfor jeg er på festival: For å hoppe vilt rundt og danse. Og der Bowie bare halvveis fanget min slitne interesse, rundspilte den punk-hårete gjengen oss med sanger vi aldri hadde hørt før (med unntak av ekstranummeret: En cover av Detroit Rock City).

Rangeringen av konserter blir da som følger:

1. Less Than Jake
2. Kaizers Orchestra (på tross av at vi kom lovlig sent)
3. Petter (i hallen 01.15)
4. No Doubt
5. David Bowie

Kastrer meg om dere vil, men hvorfor i alle dager spilte han ikke mega-hiten Little Wonder fra 1997, kanskje den mest ungdomsvennlige sangen siden Lets Dance?

Jada, vi lever

Første blog fra Quarten. Og vi har det bra. Men det er rett og slett fordi solen skinner for første gang i mer enn 10 min av gangen.

Vel, det er heftige konserter også, men man må jo innrømme at regnet legger en liten demper på det. Sett bort i fra da Travis hadde en knall konsert i går kveld og under "Why does it always rain on me?" åpnet himmelen seg. Da hadde det vært stabilt i hele går, så man kunne ikke annet enn å nyte det hele og takke de for et spektakulært sceneshow. (Og nå har jeg da bevisst utelatt delen hvor vi ringer rundt til alle hotellene i Kristiansand for å skaffe et usselt rom for en natt. Regnet ødela skoene mine, maten vår, og alt som skulle vært tørt ble vått. Det hører med til historien av vi fikset et rom, det dyreste i byen, og Kaptein Sabeltann ble vår venn. For slik blir det når man tar inn på Rica Dyreparken Hotell). Men nå har man det j.... bra og man angrer ikke et sekund på at man trakk seg tilbake til campen. Jeg lukter solkrem.