Oj, det kom plutselig over meg nå... Jeg begynner på NISS i morgen. Jeg tror jeg gruer meg..

I hvert fall tenker jeg masse på hvordan jeg skal finne frem til klasserommet. Jeg har vært på skolen før, men riktignok kan jeg ikke huske hvor klasserom 6 er. Var det nr 6? Det er vel hittil min største frykt, å ikke finne hvor jeg skal være. Det er kjipt å være den som lusker seg sist inn fordi man rotet seg bort. Jeg gruer meg ikke til å møte de nye medelevene mine. Klart det er spennende med nye mennesker som sikkert gjør seg opp en aldri så liten mening om deg med en gang (ok, da.. jeg snakker sikkert for meg selv..), men jeg blir tidsnok kjent med alle og man finner fort ut hvem man funker med og ikke.

Alt var så mye lettere før... Da kjøpte mamma og pappa nye skoleklær til meg, betalte for ting jeg trengte, og ikke minst hadde man venner å ta følge med. Så heldig har da jeg vært gjennom tidene... Vel, sett bort i fra MI i fjor. Men det var en rar skolestart. Jeg hadde nesten glemt at jeg skulle starte, og derfor ikke rukket å grue meg. Jeg visste hvor skolen var, hvor bygningen min var, og klasserommet var dødslett å finne. Og det ble et dritkult semester!

Nei, jeg skal stå opp i morgen tidlig, ta 32-bussen ned, gå rett bort til skolen, og finne noen som ser veldig søkende ut... Det er sikkert en av mine nye venner.