Er det meg eller blir taxisjåfører bare rarere og rarere??? Denne gangen har jeg kun ett eksemplar å by på, men han er jaggu rar nok til to. Og, you guessed it, av utenlandsk opprinnelse.

Det begynte uskyldig nok, med et rap. Ikke før hadde jeg satt meg inn så rapte han. Jeg smilte og ventet at han skulle si unnskyld ellerno', ikke fordi denslags er noe jeg krever, men fordi jeg er vant til det. Lager folk tvilsomme lyder har de en tendens til enten å beklage seg eller late som ingenting og rødme fælt. Ingen av delene skjedde. Isteden rapte han enda engang. "Okeeey", tenkte jeg da. Jeg lot som ingenting og betraktet isteden folkelivet i sentrum.

Ca. 100 rap (og div. andre magerelaterte lyder) senere nådde vi Vækerø-krysset eller hva det nå enn heter, det verste krysset i hele byen er det ihvertfall. Man må vente i evigheter på grønt lys og når det først kommer varer det i, hva, 2 sekunder??? Kanskje litt mer, men sjelden nok til at fler enn 4-6 biler klarer å karre seg avgårde. Og når det i tillegg er veldig stor trafikk... needless to say, køen var lang.

Sjåføren benyttet anledningen til å demonstrativt legge sin høyre hånd på passasjersetet, og tromme aktivt med 2 halve fingre. Jepp, halve som i delvis avkuttede. Han ville uten tvil at jeg skulle spørre hva som hadde skjedd med dem, og det gjorde jeg selvsagt. Han fortalte at de hadde blitt kuttet av i en etellerannet-maskin (note to self: når du spør om noe, vennligst følg med på svaret). "Å. Uff da. Not good", svarte jeg. Jeg tror ikke han var helt fornøyd, ihvertfall fortsatte han å tromme demonstrativt med fingerstubbene mens jeg prøvde å se alle andre steder. Jeg la merke til at han innimellom tittet på meg i speilet og gliste. Og jeg syntes bare køen ble lengre og lengre...

Langt om lenge hadde vi kommet så langt frem at vi kunne skimte trafikklysene i det fjerne. Sjåføren hadde gitt opp trommingen, rapt litt og klødd seg på opptil flere unevnelige steder, da et snork plutselig brøt stillheten. Jepp, han sov. Med hodet lent bakover, og med åpen munn. Han snorket som et gjennomsnittlig sagbruk. Jeg ble mildt bekymret og så for meg at alle foran ville kjøre avgårde mens de bak ville sette igang et helvetes tute-leven. Men, mirakuløst nok, akkurat da køen beveget seg våknet han og kjørte etter. Så sovnet han igjen. Det samme gjentok seg, han våknet og kjørte da det var tid for det. Endelig bestemte han seg for at det nok var best å holde seg våken turen ut, så med trøtte øyne og trøtt stemme spurte han hva jeg jobbet med. Jeg svarte at jeg jobbet med regnskap, og forventet nærmest at han skulle falle i koma av det svaret. Selv vanlige mennesker får sandpapir under øyelokka når man begynner å prate om regnskap. Men akkurat da ble det grønt lys og siden vi var fremst i køen fikk han ikke sjansen til å hvile øyelokka lenge nok til å falle i søvn igjen.

Mer skjedde i grunnen ikke, og straks etter var jeg hjemme.

Merkelig oppførsel på den fyren. Jeg lurer igrunn på om han var slik med vilje? Kanskje er han en fast leser av Verdens Navle? Kanskje leste han Taxi Tales I og forbannet seg på at han skulle klare å karre seg inn i oppfølgeren? Vel, gratulerer :)