Velkommen til første episode av Taxi Tales, en blog-serie i ørten deler, tilnærmet fra virkeligheten, om Svein og hans mange smånevrotiske (og drepende kjedelige) møter med diverse taxisjåfører. Woohoo!

De siste dagene har jeg vært altfor slapp (værsyk? Jeg???) til å sykle, så da har det blitt et par turer med taxi isteden.

På tur hjem fra jobb onsdag havnet jeg i bil med en fyr av noe jeg vil anta var pakistansk opprinnelse. En energisk type med mye humør, forstod jeg. Etterhvert kom samtale-emnet inn på trailere og fremfor alt sjåførene deres. Dem hadde han ikke noe til overs for.

Vettlause alkoholiserte galninger var de visst. Han fortalte blandt annet om en gang en trailer skulle under en for lav bro ellerno', og endte opp med å sperre hele veien. Førerhuset pekte en vei, og vogna en annen og for å gjøre det hele enda mer kaotisk var det visst en annen trailer involvert også, som på en måte ble inneklemt mellom førerhuset og vogna til den første da denne prøvde å rygge. Vel, ikke spør meg, jeg klarer ikke å se det for meg engang. Ihvertfall kom sjåføren av den første ut, og da hadde taxisjåføren lagt merke til at vedkommende var mongoloid og hverken hadde hals eller rompe. Og det var visst poenget med den historien.

Han fortalte selvsagt også om traileren som mista en 10 tonn tung betongblokk oppå en passasjerbil pga. for dårlig sikring, og ble veldig entusiastisk da jeg sa at jeg hadde lest om det ja. Da måtte jeg jo forstå hvor forferdelige disse menneskene var.

Langt om lenge konkluderte han med at det var best å holde seg langt unna slike, og han begynte å prate om noe annet.

I det hele tatt kunne det jo egentlig vært en underholdende tur, jeg liker pratsomme sjåfører med litt "personlighet", men han var dessverre av den typen som liker å understreke ting med fakter. At en sjåfør slår ut med én arm kan jeg takle, men når han plutselig ikke lenger har NOEN hender på rattet OG snur seg for å se megetsigende på meg mens bilen er i full fart, ja da blir jeg ganske bekymret. Og det gjorde han stort sett hele veien. Jeg tror jeg var ganske grønn, evt. likbleik (eller kanskje begge deler, hvis det går an) når jeg endelig kom hjem.

***

Torsdag tok jeg også taxi hjem, denne gangen havnet jeg i baksetet til en fyr av afrikansk opprinnelse. Skjegget avslørte at han var muslim.

Turen hadde ikke vart lenge da sjåføren satte i en kassett og det begynte å strømme arabisk tordentale fra høytalerne. Blandt ordene jeg kjente igjen var "Allah", "Akhbar", "Married woman"(!) og "Omskjæring"(!!). Etter en liten stund slo det meg at dette sikkert var en instruksjons-kassett med opprinnelse Al Qaida og sjåføren tilnærmet brennsikkert del av en såkalt "sovende terror-celle".

Etter å ha holdt pusten i skrekk nesten hele veien hjem, tok jeg mot til meg og spurte hva han hørte på. Jeg så for meg at han ville vri hodet sitt mot meg i raseri, og stirre på meg med ville, gale øyne mens hans vrælte "Det har du ingenting med, hvite kapitalist-hund! Måtte Allah rive deg i tre deler (Ære være Allah! Allah er stor!)" og fråden stod. Jeg satset på at jeg evt. kunne hoppe ut i fart og rusle det siste stykket.

Istedet sa han at det var en lyd-innspilling av historier fra Muhammeds liv.

"Åh", sa jeg da, men trodde ham ikke helt. Jeg ville heller tro at han var en gal terrorist med dårlig tid enn en sjåfør med en så utrolig kjedelig passasjer at selv det å høre på religiøse historier fra 700-tallet virket forlokkende. Jepp, det ville jeg faktisk.

Uansett syntes jeg det var UTROLIG mistenkelig at historier om Muhammed inneholdt ord som omskjæring og married woman. Strengt tatt ville det vel vært enda merkeligere om en Al Qaida-kassett hadde inneholdt de ordene, men. Forøvrig kan jeg ha hørt feil. Jaja. Pyttsan.

***

Følg med neste uke, når Svein kanskje treffer ENDA flere taxisjåfører. Woohoo!

(Jepp. U guessed it. I'm really really REALLY bored. Kommer dere hjem snaaaart foooolkeeeens!?!?! *sukk*)