Fem negative ting og syv positive ting om Harry Potter og fangen fra Azkaban følger. Har du ikke sett filmen eller lest boken bør du ikke klikke “Les mer…”, og bare slå deg til ro med mitt subjektive terningskast som lander på en femmer. Dere andre kan lese videre.

Fem ting jeg ikke likte med Harry Potter og fangen fra Azkaban

1. Det første og største har lite med filmen å gjøre, men er mer en fatal feil med boken å gjøre. Og det er slutten, som konkurrerer med Villmark om prisen for mest oppkonstruerte og usansynlige slutt på en historie. Med en gang du introduserer tidsreising som et plot-device (er det et norsk ord for dette?) annulerer du automatisk hele plottet. Hvorfor var det ingen som tenkte på det da Voldemort, sorry Han-Du-Vet, tok foreldrene til unge Potter av dage? Hvorfor er det ingen som bruker det senere i bøkene da andre karakterer drepes? Og hvilken lærer ville ha stolt nok på en ung elev til å gi den et så potensielt verdensødeleggende instrument? For å hjelpe eleven med studiene?
   
   Suspension of disbelief (jeg kan mange engelske fagutrykk uten å kunne de norske motstykkene) krever, selv for fantasi-fortellinger, at du har en viss logikk i universet du skaper deg. Kødd med tiden og poff! Der raste verden sammen gitt.


2. Det andre har med selve filmatiseringen å gjøre. Det J.K. Rowlings er jævla flink til (og en stor grunn til at bøkene også fungerer for folk på min alder) er at hun er dyktig til å veve sammen mange paralelle plott til en historie, både over hele serien og i hver separate bok. Og når man skal komprimere dette til en film blir det fort litt hektisk. Dette er den første av filmene jeg har sett der jeg hadde lest boken først, og jeg må si at jeg er glad jeg gjorde det. Tror det må være vanskelig å henge med i svingene for de som ikke har lest bøkene. De to første filmene taklet dette veldig bra synes jeg, men det kommer av at hver bok blir mer og mer kompleks. Bøkene vokser virkelig med leseren (en annen ting jeg synes Rowlings får bra til). Men samtidig kommer dette til å bli et enda større problem for filmene fremover.


3. Et annet stort problem er, som mange allerede har påpekt, at skuespillerene vokser fortere (mye fortere) enn bøkene. Det var allerede nå forstyrrende å se Hermoine med pupper (på flere nivå). Men i denne filmen fungerer det fortsatt.


4. Effekt-teamet har fått litt for frie hender, og det er tydelig at den hippeste nye Maya-pluginen er Things With Wings eller noe sånt. I nesten hvert eneste shot var det et eller annet som flakset, være det fugler, sommerfugler, eller flaggermus. Det kjipe er at disse effektene ennå ikke er særlig polerte og med en gang det begynner å bli åpenlyst hva at de legger dem inn bare fordi de kan, er det bare forstyrrende.


5. De likte veldig å føre kameraet gjennom glass, gjorde de ikke? ;-)
   
   OK, så kommer jeg ikke på noe mer egentlig. Fangen fra Azkaban er så langt min minst favorittbok i serien, så jeg tar ikke de småfeilene utenom selve historien så veldig tungt

Seks ting jeg virkelig likte med Harry Potter og fangen fra Azkaban

1. Det visuelle! Du verden for en vanvittig nydelig film! Filmuttrykket og kameraføringene var perfekte. Mye bedre enn de foregående! Spesielt den kameraføringen da de andre studentene drar til Hogsmeade og Harry blir igjen. Føringen der fra plassen og opp til vinduet der Harry titter ned på dem bak den enorme klokken er den beste jeg har sett siden den fra Sarumans fangetårn og ned i gruvene i Fellowship of the Ring.


2. Filmen hadde den beste utnyttelsen av bredformatet jeg har sett på lenge. Dette blir en film du umulig kan Pan & Scanne på noen som helst måte. Ikke bare var det utsøkte, tør jeg å si “magiske”, detaljer i bildekantene i hvert eneste bilde som krevde det; men selve historiefortellingene i enkeltbildene krevde det: barna i et hjørne, Hagrid i et annet, nærbilde av Potter nede i høyre hjørne mens nyervervede gudfar Sirius står ensom oppe i venstre. Dette er en filmstudents våte analysedrøm, og en subtil men sterk fortellerteknikk for alle andre.


3. Skuespillerprestasjonene (med unntak av Crabbe and Goyle i den første bøllesekvensen) var plettfrie. Selv statistene var naturlig gode.


4. Buckbeak var fantastisk! Hvordan de klarte å perfeksjonere dette fantastiske dyret og feile på enkle fugler er den store hodekløeren for min del i går kveld


5. Måten de fikk tiden å gå på var uendelig mye bedre enn de foregående filmene. Filmen foregår over et helt skoleår, og dette var første gangen jeg virkelig følte det på film. Spesielt sekvensen med snøuglen og der de flettet inn Whomping Willow som en egen karakter i tidsforskyvingssekvenser. I det hele tatt var “tid” et veldig sterkt element gjennom hele filmen, på godt og vondt.


6. Til tross for den komprimerte følelsen av historien, var de få forandringene man hadde gjort for å presse ned historien veldig elegant utført.


7. Quidditch, denne skampletten av et meningsløst spill, er holdt til et minimum i filmen. Selv Rowlings har så godt som fjernet det i bokserien i de påfølgende bøkene. Takk og pris!

Kort fortalt er dette en film som står som en fin illustrasjon for de som har lest boken, men en litt hektisk Det Beste-variant for dem som ikke har lest den. Jeg er litt nervøs for de neste filmene, men akkurat denne kan jeg anbefale alle å gå på kino å se.