I helgen hadde jeg en ganske bizarr fylleopplevelse. Etter en ganske fuktig og artig kveld på byen med Veronica og Stian skulle vi dra fra utestedet vi var på (Skansen). På vei ut hilser Thomas Dybdahl på meg og tar meg i hånden. Selv blir jeg egentlig bare dumbstruck fordi jeg er full - og ikke vant til at kjente mennesker hilser på meg når jeg ikke ville ha funnet på det motsatte. Etter jeg fikk summet meg litt gikk det opp for meg at det var tre mulige forklaringer på den noe odde situasjonen:

1. Thomas Dybdahl er Petrelytter og synes sangen vår var bra
2. Han trodde jeg var Sondre Lerche
3. Det var ikke Thomas Dybdahl, men en hyggelig mann som lignet veldig

Etter hvert kom jeg fram til at løsningen måtte være b. Hey! Det har skjedd før!