Norge, landet vi snart skal forlate, har absolutt vist seg fra sin beste side denne uken. Som om hun ikke vil at vi skal forlate henne har hun servert oss sol, bading, øldrikking på oppblåsbare ringer, konserter, grilling, pinkik i det grønne, pinnekjøtt og fiskeboller. Men den utepilsen og pizzaen jeg nå tar er om ikke den siste ihvertfall i rekken av de små opplevelsene jeg kommer til å huske når jeg ligger på stranden og tankene flyger til den andre siden av kloden. Der høsten ubønnhørlig sniker seg innpå nordmenn som desperat prøver å bevare brunfargen ved å bli polettnegre.

I dag har jeg trasket rundt i byen jeg har kalt mitt hjem de siste fire årene. Gjennom gater jeg aldri har sett og det blir lenge til jeg ser igjen. Kanskje kommer jeg til å savne den. Hvis jeg får tid.